Gå i kirken da vell!

Posted on by
Reply

Det er mange av oss som irriterer seg over Bhatti. Man hører stadig på gaten; ”Norge er jo et kristent land”. Men er Norge virkelig et kristent land. Hvis vi er et kristent land, hvorfor ser vi Ola Nordmann i kirken kun i bryllup, begravelse, jul, dåp og konfirmasjon? Gjør disse fire hendelsene Norge til et kristent land?

Sande Kirke

Norges grunnlov har flere regler om dette. Følgende §§ er da relevante:

§ 2  Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.

Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

§ 4.       Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.

§ 12. Første og andre ledd:

Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer.

Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion.

For de som ikke vet dette så presiseres at Kongens Raad er det samme som Regjering. Følgen er at kristene alltid skal være i flertall i den Norske regjering. Men gjør dette Norge til et kristent land? Selvfølgelig gjør det ikke det. Heller ikke at du går opp kirkegulvet når du gifter deg gjør Norge til et kristent land. Skal man bygge landet på den kistene kulturarven må denne kulturarven være levende. Eller blir det bare kristent i navnet. Kulturen vil fjerne seg lenger og lenger fra det som har med kristendom å gjøre. Norge er derfor til tross for en formell tilknytning til religionen ett av de mest sekulære landene.

Det blir derfor et paradoks når så mange i dag roper ”vi er jo et kristent land” mens kirkebenkene er tommere enn et bankkontoen til Hellas. En stortingsrepresentant som jeg ikke skal si navnet på (ikke klarert med han) sa noe som fikk meg til å tenke. Han snakket om at religion er og vil bli viktigere fremover. Han viste til at islamister er villige til å dø for sin religion. Uten vår religion har vi også kanskje lite å dø for. Religion samler folk. Til og med Erik Solheim snakker nå om at Gud er tilbake. Vitenskapen har ikke forklart alt enda. Man kan alltid stille neste spørsmål og hvorfor det skjedde. Hvor verden kom som et resultat av Big Bang, hvordan og ikke minst hvorfor skjedde dette. Hva eller hvem satte det i gang? Selv om man tror på evolusjonen, så spør man seg hvor startet det? Hvem satte det i gang? Ved universets ende vil vi spørre hva er videre?

Men så kan man spørre alle som roper opp mot Bhatti og hans like. Hva gjør du for at Norge skal være et kristent land eller bygge på kristen kulturarv? Hvordan gjør du dette til noe som ligner realitet. Hvordan slår du ring om det samfunnet vi har bygget de siste århundrer? Går du i kirken ved andre anledninger enn de som jeg nevnte innledningsvis. Sier du noen gang at du er kristen? I stedet for bare å irritere deg på facebook og twitter kanskje du bør vurdere å buke et par timer i kirken på søndagen. Kanskje flere bør ta til seg noe av det som står i de ti bud eller noen av visdomsordene i bibelen. Det er slik Norge vil forbli et ”kristent land”. Ikke ved å irritere seg over Bhatti og skrive sinte meldinger. Men er Ola Nordmann villig til dette? Er kirken bevisst sin rolle? Jeg har ikke fasitsvaret. Det er i møte med andre kulturer og andre religioner vi kanskje blir mer bevisst på vår egen. Kanskje er det derfor også Solheim sier at Gud er tilbake. Gud blir viktigere for å forstå vår egen kultur og kulturarv. Vår identitet blir klarere i lys av andre religioner. Vi blir mer bevisst religionen. Men det underlige er at dette hittil har slått ut mer i irritasjon over andres religion, enn reel oppslutning om vår egen, for ekkoet av tomme rader møter vi enda i kirkene rundt i landet.

For ordenskyld legger jeg ved de ti bud.

De ti bud:

Fra 2. Mosebok kapittel 20:

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.

2) Du skal ikke misbruke Guds navn.

3) Du skal holde hviledagen hellig.

4) Du skal ære din far og din mor.

5) Du skal ikke slå i hjel.

6) Du skal ikke bryte ekteskapet.

7) Du skal ikke stjele.

8 ) Du skal ikke tale usant om din neste.

9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.

10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

Er Bhatti paranoid schizofren?

Posted on by
1

”Norge er i krig med muslimer og Islam”. Nei ordene er ikke fra A.B:B sitt manifest. Ordene er Arfan Bhatthi sine ord fra demonstrasjonen foran stortinget mot Norges deltagelse i Afghanistan. Gruppen som står bak initiativet er den samme som kan knyttes til trusselvideoen som ble sluppet på youtube.

Bilde fra rb.no

rb.no

Arfan Bhatti fulgte opp teksten til Mohyeldeen Mohammad  som i 2010 truet Norge.

- Frykt kun Allah, og kun ham, startet Bhatti med. Han kritiserte også Barack Obama og Norges utdeling av fredsprisen.

- Norge ga fredspris til en sittende president som er i krig med to muslimske land. Krigen der nede kan føre til opprør her hjemme. Vi krever at Norge vedtar å trekke seg ut før krigen føres hit, advarte Bhatti som også oppfordret det norske folk til å innvolvere seg.

- Hvis sikkerhet er viktig for det norske folk, så krev at Norge trekker seg ut. Det er ikke en trussel, men en advarsel til deres eget beste, sa Bhatti.

Dette kan ut fra sammenhengen vanskelig forstås som annet enn en trussel, selv om han prøver si at det er en advarsel. Men er ikke en advarsel om hva som kommer til å skje med Nordmenn det samme som en trussel?

Men tilbake til overskriften ” Er Bhatti paranoid schizofren?”. Grunnen til at jeg stiller det spørsmålet har dere kanskje alt skjønt. De uttalelser han har ligner på A.B.B sine uttalelser men med motsatt fortegn. Ikke bare det. Bhattis virkelighetsoppfattelse er helt lik A.B.B sin virkelighetsoppfattelse. Han Bhatti sier at Norge er i krig med islam. Han sier også at krigen vil komme hit og ramme Norge i Norge. Bhatti vier også til sin religion. De Bhatti omgås med på nett ligner det vi så i forhold til A.B.B, menn med motsatt fortegn på den måten at de bekrefter Bhattis syn på verden. Flere legitimerer drap altså drap på nordmenn. Det settes frem åpne trusler mot Jens Stoltenberg, Ap’s statsminister. Ikke på grunn av innvandringspolitikk denne gangen, men på grunn av at Norske soldater sloss for frihet og trygghet i Afghanistan. Men altså igjen så trues vårt regjeringskvartal, slott og kongehus.

Men hvorfor er ikke Bhatti som er voldsdømt tvangsinnlagt som paranoid schizofren? Jeg har nylig vært på forelesning om det flerkulturelle klasserommet. Det å forstå og ikke være forutinntatt. Likheter og forskjeller mellom mennesker som virker i vårt samfunn. Dette var en god forelesning som fikk meg til å tenke mye. Men noe som falt meg inn er at det kanskje er et utslag av hverdagsrasisme og forutinntatthet som gjør at vi ikke stempler Bhatti som paranoid schizofren men at A.B.B ”slipper unna” med å kalles syk. For deres syn på og oppfattelse av verden er svært sammenfallende. Så er også deres vilje til voldelige virkemiddel og drap på Nordmenn for å nå sine mål.

Så tenker jeg videre hvorfor er det slik. Vi har alle vår kulturelle bagasje. Det gjelder jo også om du er psykiater. Vi alle ser det ut fra vår kultur. Vi måler det opp mot det man sier er normalt. Vi ser på oppvekst og påvirkninger osv. Men hva sier dette egentlig om vårt syn på muslimer. At dette er mer normalt om du er muslim og islamist enn om du har vokst opp i Norge? Er ikke det mer rasistisk en å kalle noen mokkamann i så fall? Dette sier jo at det ikke er sinnssykt og virkelighetsfjernt om en muslim sier dette, men det er så virkelighetsfjernt at det er sykt når ”en hvit nordmann fra Norge” sier det? Han skal liksom vite bedre og vokst opp ”på normal måte”. Da mener jeg kanskje at man er sinnssykt forutinntatt. Som vi så av oppmøte foran stortinget er ikke dette muslimer flest sine holdninger. Lang i fra. For muslimer flest er dette like sinnssykt syn på verden som det Norge mener A.B.B sine tanker er.

Dessverre tror jeg egentlig ingen av de faktisk er sinnssyke. Jeg tror de har bevisste tanker bak sitt syn på verden. Jeg tror dessverre det finnes mennesker som er eller har blitt onde, uten at de er sinnssyke. Mitt svar der derfor at Bhatti ikke er paranoid schizofren, men dersom man mener det vil det være en smule rasistisk å si at A.B.B er det. For å definere normal ut på bakgrunn av kultur og religiøst perspektiv i denne sammenheng er vel litt rasistisk.

 Bilde fra rb.no

Fiender av demokratiet

Posted on by
1

PST har i dag lagt frem sin trusselvurdering. Der slåes det utvetydig fast at den største trusselen mot Norges sikkerhet er ekstreme islamistiske miljøer. Flere av disse har vokst opp i Norge men er likevel fiender av demokratiet. I en verdensituasjon som vi ser i dag så er det viktigere enn noen gang å slå ring om demokratiet.

Vi har grovt sett en verden som er innrettet som enten demokrati, eller diktatur (religiøse, personlige eller gjerne militære). Av verdens land, og blant FNs nasjoner er dessverre demokratiet i klart mindretall. Demokrati og kapitalisme har skapt den velstand og frihet vi nyter i Norge og andre demokratier i dag. Vi er frie mennesker i et fritt land. Til tross for vårt gode samfunn er det faktisk folk som da vil erstatte demokratiet med diktatur eller religiøse styrer. For meg er det ikke viktig hva de vil erstatte demokratiet med, det vil si om disse er kommunister, nazister eller islamister. For meg er fellesnevneren at de vil bekjempe demokratiet og samfunnet slik vi kjenner det i dag. Det samfunnet vi slo ring om etter 22 juli. De er altså fiender av demokratiet.

PST sin oppgave er å beskytte oss mot nettopp motstandere av demokratiet og vår samfunnsorden. Mange er fortsatt inne på en skremmende forenklet tanke om at; ” jammen den som sprengte bomben var jo en norsk og høyrekstremist”. Men PST sin oppgave er også å se hva som i større perspektiv er en trussel mot vårt samfunn som sådann. Breivik var en mann. Hva om man har en større gruppe med folk som er villig til å gå like langt for å ramme samfunnet. Det er dette PST ser i det fundamentalistiske islamske miljøet.  Allerede skal forberedelser være avverget.  I motsetning til det vi så 22. juli er dette grupper som altså er godt organiserte og trente. Grupper som kan slå til flere steder, over lenger tid. Det skrekkscenarioet vi så i sommer kan være bare en brøkdel av det en organisert gruppe kan få til.  Vi er sårbare og har vært naive. En ting er å avverge slikt og PST er som noen tidligere har sagt, en mygg i den store sammenheng. De har ikke kapasitet til å følge med i den grad de kanskje burde. Men det vi så i sommer og ved vinterens stormer, er at vi også har mangel på kapasitet og evne til å håndtere ting når det først smeller. Vi har ikke kapasitet til noe så banalt og grunnleggende at nødetatene og personer som er rammet kan kommunisere.

 

Jeg mener vi burde ha lært av siste tids hendelser. Ikke ved å skape et ekstremt overvåkingssamfunn. Men vi må ha forståelse at samfunnssikkerhet koster penger, mye penger. Det er vår forsikring og det er slik at man forsikrer ikke huset fordi det brenner men i tilfelle det brenner. Mange har lett for å stemple samfunnssikkerhet som dyrt fordi i en del tilfeller er det nesten å sitte på vent. Det krever kanskje ”overkapasitet” i etater som politi, brannvesen, heimevern, forsvar, ambulanse og sykehus. Men felles for alle disse viktige kriseetater, er at de er redusert i forhold til oppgavene de møter eller vil møte. Det hjelper ikke å telle kroner og snake om at vi bruker mer penger på slikt når kapasiteten ikke er der når og om vi trenger den. Jeg er villig til å betale for og prioritere samfunnssikkerhet. Dessverre ser jeg ikke at Regjeringen er villig til å prioritere sikkerheten i stor nok grad. Mine skattepenger er en del av ”forsikringpremien”, og jeg tror at i likhet med at de fleste av oss som har forsikret vårt hus, så ønsker vi en god forsikring av det norske hus.

Møkkamedia og fordommer

Posted on by
2

Det kan hende jeg ofte kritiserer media. Men i blant finner jeg norske medier banale forenklende og fordummende Men at så få, kan skape så mye unødig hat, så raskt er utrolig. Det er en lite imponerende bragd av mediene. Jeg snakker selvsagt om Spellemannsprisen og Plumbo.

Vi alle har driti oss ut ibland med klønete og kanskje litt dumme uttalelser. Ja, selv jeg innrømmer at jeg har sagt og gjort ting jeg kanskje angrer på. Men jeg skal like å se den som aldri har sagt noe klønete og kleint. Ja, ordspillet til Plumbo var kanskje ikke heldig for å si det slik. Det som er utrolig er mediene og kulturelitens oppfølging av det som skjedde. Kanskje skyldes det fremmedfrykt? Her komme gutta i fra bøgda og stakk avgårde med årets hit. En harrysang fra en harrygjeng. Intet er kanskje så fremmedkulturelt i Oslo som en god gammel bygdeharry. Når de i tillegg møter kultureliten blir det det fort kulturkræsj. Hadde det blitt samme bråk om noen som Bernhoft, Axsel Hennie, eller Jan Fredrik Karlsen hadde kommet med en slik blemme. Neppe!

Ingen ville mistenkt noen av de nevnte for å ha noen som helst rasistiske holdninger. Da har man litt mer slingringsmonn fordi man kjenner holdningene. Men her kommer det noe bygdefolk. De vet man lite om. Man har jo hørt at bygdedyret spiser folk til kvelds. Oslo eliten har jo også hørt at det er der man har hverdagsrasismen som næres av at man nesten aldri ser en sort mann. Så når de ikke kjenner disse fremmedkulturelle fra bygda så kommer fordommene inn for fult. Selvfølgelig må dette være ihuga rasister. De har sikkert hvite hetter i bagasjerommet på sin Volvo 240 og brenner kors på åskammene rundt Sande og Holmestrand. Vi som er fra Sande og kjenner Plumbo gutta vet bedre. De finnes ikke i nærheten av  å ha rasistiske eller negative holdninger mot folk med annen hudfarge. Verken Plumbo eller folk i Sande har hvite hetter eller har brent kors. Skal noe sies om Sande så er det at det er nok langt mindre rasisme der enn mange andre steder i Norge og i norske byer. Selv om vi dyrker vår bygdekultur, så har ikke vi samme fordommer mot byfolk som byfolk har mot bygdefolk. I vårt harmoniske samfunn har vi i det heletatt lite fordommer vil jeg påstå. Jeg tror at Ordfører Haslestad faktisk for en gang skyld her er enig med meg.

I dette bakteppe kaster altså mediene seg over guttene i Plumbo med all sin kraft og sparer ikke på kraftuttrykk. Rasisme vits, rasistisk kommentar, rasistisk takketale, rasistiske holdninger, fordommer. Var det noen som noen gang tenkte over om det var noen medier som spurte seg om det egentlig var noen rasistisk mening. Nei da. Media elsker enkle saker og overskrifter for enkle mennesker. Da er jo dette gull for mediene. Saken er enkel. Man kan få frem en klar konflikt. Vi løper til Madcon (som da egentlig ikke fikk det med seg) og spør. Man spør ikke om de tror det var rasistisk ment, men hva de mente om rasistiske vitsen. Hadde Madcon gutta kjent Lars Erik hadde de nok allerede da bare ledd av saken. Men saken var jo i gang og da løper norske medier i flokk. Ikke bare i forhold til hva saken gjelder, men også vinkling. Man vil ha flest mulige reaksjoner raskest mulig. Selv etter at Plumbo beklaget, smalt man opp overskrift etter overskrift og siterte hatmeldinger fra kjendiser. Det ble politisk korrekt å hate disse guttene fra Plumbo i bredbåndshastighet. Ingen spurte seg selv, var det egentlig rasistisk motivert? Jeg hører sangen til Raga Rockers suse i bakhodet ”Er det ikke deilig å ha noen å hate”.  Her kunne man komme seg på som kjendis og vise at jeg er moralens hvite ufeilbarlige ridder. Når det kommer fra at harryband fra bøgda så må det jo være rasistisk ikke sant? Ja så farlig er fordommer og fremmedfrykt. Paradokset er at i en multikulturell by som Oslo, er det kanskje blitt slik at det største fremmedelementet og de man har flest fordommer ovenfor er Harry fra bygda og ikke Tshawe. Bidro mediene til oppklaring her. Nei de spilte folk og grupper opp mot hverandre. De skapte mer og unødig hat. Er det medienes rolle? Jeg trodde noe av det var å søke sannhet? Hadde de spurt eller avdekket rasistiske holdninger i Plumbo så hadde det vært en sak. Men det er ikke å finne, derfor burde ikke dette vært en så stor sak.

Jeg må også stusse litt over mange av artistene i Norge. Kanskje er det mangel av noe meningsfylt med musikken de plages av. Vi har en musikalsk og kunstenes dessertgenerasjon. De mangle identitet og mål. Alle vil endre verden men tidens artister er liksom ikke der. Hill Haley skapte rocken og ungdomsopprør, 70 tallet hadde flower power og Woodstock, 80 tallet hadde Band Aid og Berlinmurens fall. Hva har dagens resirkulering av gamle låter og sjangere og miljøengasjement. Ja så er man mot pels da. Jeg ser for meg Bye og Rønning og sangen, ”gi meg litt engasjement”. Vi tvitrer ut våre politisk korekte meninger og tømmer ut av oss på facebook. For det gjør jo alle andre. Da viser vi at vi er like engasjert som alle andre. Mens artistene jeg henviste til, var opptatt av å skape noe nytt og gå på tvers av det politisk korrekte, søker artister i dag til det politisk korrekte til en hver tid. Man løper i flokk. Da er det lettere å ha en vi og dem holdning. Vi ”snille, gode, korrekte” og de slemme. Man duller seg inn i sin egen verden og velter seg i venner som også er mest opptatt av å være inne og politisk korrekte. Da er det jo deilig å ha noen å hate. Finner man en prygelknabe går man løs på denne med all sin kraft. Selvsagt og heldigvis, gjelder det ikke alle men mange.

Men nå har alle beklaget og beklaget og vi har fått frem at det egentlig var en ikke-sak for alle sammen. Kanskje mediene bør gå i seg selv og beklage for å hausse opp hatet?

Jeg kommer uansett til å stemme på Plumbo i Grand Prix. For jeg vet de er allrighte gutter som er seg selv, og ikke rasister. Jeg oppfordrer deg til det samme. Da kan vi vise at dette bare var en tullesak.

 

Svenskerabatt på bøter

Posted on by
Reply

 

Norske transportarbeidere er i fistel etter at en svensk lastebilsjåfør fikk halvert boten sin, fordi han nettopp er svensk. Svenskene vitser over at norske myndigheter forbarmer seg over søta bror. Saken har flere sider.

VG skrev søndag om svenske Ulf Anders Andersson som ble ilagt en bot på 8000 kroner fordi han hadde for dårlige bremser. Da 61-åringen nektet å betale, fikk han rabatt av politiet i Larvik, fordi han er svensk.  Boten fikk han på E18 i mars i fjor fordi tilhengeren hadde for dårlige bremser nektet

«Imidlertid har jeg av hensyn til at du ikke er norsk statsborger besluttet å halvere boten slik at det tas mer hensyn til ditt inntektsnivå,» står det i brevet fra politiet som VG fikk tak i.

Saken er dermed ikke at det er statsborgerskapet som gir rabatten men inntektsnivået. Prinsipielt er det riktig at straffen skal føles likt. Likhet for loven betyr samme straffenivå. Utfordringen får man ved forenklede forelegg hvor man har standardforelegg og i Norge høye forelegg (bøter). Dette er en utfordring fordi samme bot gir forskjellig straff. For å ta et eksempel. Dersom Røkke kjører på rødt og får 5 200 i bot, vil det ikke være særlig straff da det bare er lommerusk og ikke mer en kanskje noen timers arbeid. Men vis Berit som jobber som hjemmehjelp kjører på rødt og får 5 200 kroner i bot er det kanskje en ukes jobbing. Samme bot vil da føles og gi forskjellig straff. En litauisk sjåfør som tjener en tiendedel av det en norsk sjåfør har, får da samme straff med en tiendedels bot.

I denne saken virker det imidlertid ikke som politiet har fått med seg at han har norsk inntekt. Dersom han lever i Sverige kommer han ut med lavere kostnader og samme lønn. Da forsvinner hele begrunnelsen og argumentasjonen for å redusere boten. Derfor tviler jeg på holdbarheten i det politiet gjorde i denne saken.

Flere transportarbeiderforbund har reagert og det er forstålig ut fra VGs sak. Deres vinkling er at dette er konkurranseproblem. Men er bøter en driftsutgift? Skal man forutsette at det skal koste like mye eller lite å kjøre med livsfarlig dårlig bremser? Poenget er jo at man ikke skal bryte loven. Hverken de norske eller utenlandske sjåførene. Derfor blir det litt feil å reagere i et konkurranseperspektiv. Men jeg tror dette kanskje skyldes VGs fremstilling og politiets uklarhet. Det er inntektsnivået det kan tas hensyn til ikke statsborgerskapet i seg selv.

Men alt er ikke sort hvitt eller juridisk heller. Vi vet at den norske del av bransjen er under press. Ikke bare jobber mange spesielt østeuropeere, billigere, de sparer ofte ulovlig mye på sikkerhet. Man bør dermed etterspørre flere og enda mer effektiv kontroll av utenlandske trailere og sjåfører. For om de i for stor grad slipper unna med å kjøre med blanke dekk, uten kjetting og med dårlige bremser, mens norske biler følger opp, så blir det et konkurranseproblem. Men da er det hyppighet og evnen til å få tatt disse som er utfordringen.

Det som kanskje er en enda større utfordring er at utenlandske lastebiler ofte gir blaffen i bomkostnadene og durer gjennom Nore uten å betale. Dette er en ikke ubetydelig kostnad og den virke dirrekte konkurransevridende. Norske veibommer koster derfor norske arbeidsplasser.

Det som også blir feil er om man faktisk tar etniske eler kulturelle hensyn. Dessverre ser vi at det også har skjedd i Norge. Et eksempel som var omtalt i Dagbladet i sin tid var en 19 år gammel muslimsk jente som ble tatt i fartskontroll i 144 km/t, noe som vanlig vis skulle kvalifisere til fengselsstraff. Jenta slapp, fordi faren hennes er en svært konservativ muslim, og lever etter regler og normer fra Pakistan og jenta fryktet at hun med fengselsstraff ville bli utstøtt av familien og overlatt til seg selv. Da blir straffen tilpasset kulturelle og religiøse forskjeller noe som er en farlig vei å gå. Det er kanskje flere også etnisk norske foreldre som hadde kastet ut poden eller ”gjort henne arveløs” dersom en havnet i fengsel (selv om det ikke er å anbefale).

Men i dagens sak synes det ikke som om det er etiske eller kulturelle hensyn som er tatt.

 

Happy, Happy feet 2

Posted on by
Reply

Romjul er også kinotid. Dagens film er en film Fru Vogt har ventet på lenge på og har ønsket å se. Happy Feet 2 er en oppfølger av den første Happy Feet, som var en suksess i 2006. Jeg er skeptisk til oppfølgere og hadde ikke så store forventninger. Men for en fantastisk film dette var! Løp å se i 3 d!

Jeg må bare oppfordre alle som enda ikke har sett denne til å gå på kino. Dette er en film som skaper glede og varme. Vi møter igjen hele gjengen fra forrige gang, men Mumble har nå fått en sønn. I tillegg får vi møte lundefuglen Svein (artig poeng for de som har hørt sangen fuglen Svein) og ikke minst to artige krill. Jeg lo så jeg hikstet, da den ene krillen ble slengt ut i havet, og smått fortsatte på O-Zone sin kanskje enste hitt Dragostea din tei også kjent som “Mai Ya hee”. Filmen har kanskje ikke den mest intrikate handlingen men det kompenserer i monn med god musikk og fantastiske bilder. My god moral er det også. Man har selvsagt med det politiske korrekte miljøbudskapet som ligger under, men ikke så mye at det er en politisk film. De gikk altså ikke i ”Avtarfella”. Så denne anbefales til både voksen og andre barn, og kan nytes av røde, grønne gule og blå.

Kreften regjeringen ikke blir kvitt

Posted on by
Reply

24. Juni 2011 gav Statsminister Jens Stoltenberg et løfte, om at alle som fikk påvist kreft skulle få behandling innen 20 dager. Alle unntatt han oppfattet dette som et løfte. Senest i dag så bortforklarer Jens dette med at det sto i en pressemelding at det var en målsetning. Men det var ikke det han sa. Kan vi ikke stole på det han sier lenger? Saken har blitt en voksende kreftsvulst i regjeringen, og det ser ikke ut som de blir kvitt den.

Fortsatt venter altså folk i lenge tider på behandling. Mange, som meg, har oppfattet det slik at når kreft er påvist, er rask behandling viktig for å bekjempe den. Dersom Jens ønsket en målsetning, hvorfor ikke at man skille få umiddelbar behandling? Dersom han ikke mente det var en garanti eller løfte, hvorfor sa han det slik han gjorde? Jeg ser bare en grunn. Det var valgkamp og regjeringens helsepolitikk var under press. Jens ville kapre dine stemmer, ved å gi inntrykk av at han garanterte hjelp til noen som desperat trengte den. Dette er kynisk og er utnyttelse av syke mennesker for å få stemmer.

Det er mye du kan gjøre av feil i norsk politikk. Men det er en ting folk vanskelig aksepterer, og det er løgn. Da er det bedre å legges seg flat med en gang og innrømme sine feil, noe mange avgåtte statsråder har lært. Men i denne saken har regjeringen gått fra skanse til skanse. Men det holdt ganske bra frem til valget da. Så da var kanskje målet nådd?

Jeg føler med, og synes synd på de som har blitt lurt av regjeringen. Man sitter med en usikker fremtid. Man er redd og ønsker rask hjelp. Da er det ekstra ille å bli brukt i en valgkamp. Men Jens og regjerningen har en mulighet for å rette opp sine feil. Det er på Stortinget fremmet et forlag om å innføre en slik garanti.

Forlaget er fremmet av stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Kari Kjønaas Kjos og Jon Jæger Gåsvatn (FrP), og lyder: ”Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, etablere en reell behandlingsgaranti for kreftpasienter, som inneholder juridisk rett til behandling innen 20 virkedager dersom det ikke foreligger medisinskfaglige begrunnelser som tilsier lengre behandlingstid.”

Saken har høring 12. Januar og innstilling skal avgis 14. Februar 2012. Så da kan Ap og Jens vise om de mente dette eller om de bare kødda med syke mennesker for å få stemmer.

 

 

Smørhunger

Posted on by
Reply

Der bode en underlig gråsprængt en på den yderste nøgne ø. Slik begynner diktet Terje Vigen av Henrik Ibsen. Terje Vigen ble trykt første gang i 1862. Diktet skildrer en manns kamp for å skaffe mat til kone og barn på den tid Norge var et fatting land. Vigen skal ha rodd i åpen båt for å skaffe mat i Danmark. Mon tro hva Ibsen hadde tenkt om at vi i dagens overflod ikke evner å ha smør i butikken.

Det er flaut at vi igjen må til Danmark for å få slike varer. Jeg tror ikke det bare er svensker og dansker som ler av nissenorge i disse dager. Vi er liksom landet som flyter av melk og honning. Men det eneste som flyter her er snart oljen. For Tine skylder på Dagros som gir for lite melk. Litt underlig når de fremstiller i sine reklamer hvordan kuene har det, med egen fastlege og greier. Men det er nok Tine som har feilet og ikke tilpasset seg det endrede markedet, etter at fett, ble fett å bruke igjen. Slik er det med de som i realiteten har monopol. Hvorfor skal de snu seg rundt når markedet snur. De får jo sine penger og det er lissom ikke bare å skaffe varene andre steder. Dette viser galskapen i Norsk landbruks og matvarepolitikk.

Men ikke nok med at vi ikke har fett nok til eget smør. Nei da, du og jeg betaler faktisk nærmere 50 kroner per kilo for å selge Jarlsbergost til overkommelige priser i USA. Når eksporten er ca 11 000 tonn blir det litt penger, over en halv milliard faktisk. Så mens vi sponser osten til amerikanere, så de kan ha billig ost, drar vi til sveige for å kjøpe smør og billig mat. Jeg tror de fleste nå ser at vi må ha en ny landbrukspolitikk. En politikk som ikke styrer og regulerer bønder og marked men som gir muligheter til å tilpasse seg markedet. Men slik er da ikke verden i  dag og vi ser hvordan det går. Men dette er jo ikke første gang vi har regulert oss opp i matkriser. Vi har hatt eggkrise, vi hadde ribbemanko til jul, mangel på kylling det ene året for så å ha for mye neste året. Mange vil si at slik er det når man har landbruk med uår og fete år. Men det er rart det ikke er like ille i andre land? Dessuten så er været stabilt i de fleste fjøs.

Fremskrittspartiet mener at det landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle en robust matproduksjon over hele landet, som offensivt kan møte internasjonal konkurranse i en situasjon der importvernet bortfaller. De øvrige partier på Stortinget har ikke tatt et oppgjør med en landbrukspolitikk som er langt fra å nå målsettingene som er satt knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå.

Mens landbruksnæringen har vært igjennom omveltninger over en årrekke, og der 2000-3000 produksjonsenheter legges ned hvert år, er rammebetingelsene for næringen de samme med detaljreguleringer og produksjonsbegrensninger.

Landbrukspolitikken har hatt som konsekvens betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer, og innskrenket næringsfrihet for bøndene. Totalt har antall jordbruksbedrifter gått ned fra 99 000 til 48 000 i perioden 1989 til 2008. Kanskje på tide å prøve noe nytt?

Men det er noe du og jeg kan gjøre. Det er å bruke markedsmakt og kjøpe mer av de som prøver å konkurrere med tine, som Q-meieriene og gårdsbedrifter.

 

Diagnose ondskap?

Posted on by
Reply

Det har de siste ukene rast en debatt om diagnoser, utilregnelighet og galskap siden de to rettsmedisinerne Torgeir Husby og Synne Sørheim, fant A.B.B strafferettslig utilregnelig. Vi som ikke har førstehånds kjennskap skal være forsiktig med å mene for mye, men det er flere fagfolk som er skeptisk. Er han så fjern fra virkeligheten og lider av paranoid schizofreni? Eller har vi egentlig fått diagnosen ondskap.

Definisjonen på strafferettslig utilregnelig, er ikke en medisinsk diagnose men, et juridisk begrep. Det er retten til syvende og sist som bestemmer om han er tilregnelig eller ikke. Men denne avgjørelsen tas nesten utelukkende på bakgrunn av psykiateres uttalelser. Når de sier at en person er ”splitter pine gal” og ikke kan vite hva han har gjort så blir man ansett strafferettslig utilregnelig.

Bakgrunnen  for at vi i Norge har en slik regel om utilregnelighet, går rett inn i hva som er kjernen i straffens formål. For formålet er å straffe viljen til å gjøre noe ulovlig og noe vondt. Dersom man er ute av stand til å vise en slik vilje eller kunnskap om at man gjør noe galt så er formålet med straffen ikke tilstede. Vi svarer på en måte ondt med ondt. Innen norsk rett er definisjonen på straff «et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at det skal føles som et onde». Denne definisjonen ble først lansert av Johs Andenæs, og er senere blitt sitert og gitt tilslutning av Høyesterett. Dette er en ærlig, men tøff definisjon. Vi liker ikke snakke om gjengjeldelse, men det er jo det dette til en viss grad er. Men det gjør også at vi ikke gjengjelder mot noen som er så syke at de ikke vet hva de gjør. De har ikke utvist ond vilje. Det blir som å straffe bikkja uten at bikkja vet hvorfor. Slikt blir det ikke dressur av uansett.

Som sagt skal jeg være forsiktig med å uttale meg om ting jeg ikke har førstehånds kunnskap om. Men man skal også være forsiktig med å gå så langt at man havner i en sirkel, der tanker som ligger langt unna de normale, og handlinger som er så grove at vi i dagligtalen stemples som sykt, medfører en diagnose. Vi kan ikke sette diagnose ondskap. Er det kanskje et snev av dette vi nå ser? For ingen vanlige mennesker gjør noe slikt som A.B.B, men betyr det at han er syk og utilregnelig? Ingen vanlige mennesker pleier å drepe, voldta eller misbruke barn? Har de en diagnose de også? Vi sier at det er sykt, men er det slik at det er så sykt at de ikke kan være tilregnelige. Eller bor til en viss grad den onde vilje, viljen til å bryte lover og regler i oss alle, men vi liker ikke å se det. Vi trenger å få frem en forskjell på vi og dem. Vi vanlige og de, syke, syke, menneskene. For hvordan skal vi tenke dersom vi ser at det bor så mye ondskap i mennesker. Det er kanskje mest behagelig å slippe å tenke på ondskapen. Heller tenke at dette er syke mennesker. Tenke at ingen vel kan tenke slik.

Men er man syk dersom man forholder seg til verden på en måte som de fleste av oss verken finner fornuftig eller rasjonell. Er det sykdom å ha tanker om samfunnet som de bryter med alt vi kan tenke oss. Jeg tror ikke det. Dersom man går for langt i denne retningen vil man snevre inn samfunnet. Det skal være lov å fremme enhver tanke som andre mener er gal. Men slike tanker må møtes med motargument og ikke stemples som sykdom. Det skal ikke være lov å følge opp syke tanker med vold. Her er det en forskjell. Men at noen tyr til politisk eller rasistisk vold, betyr ikke at de er syke på en slik måte at man ikke vet hva man gjør.

Behandlingstanken i strafferetten er en skummel vei. Tanken innebærer at (noe) kriminalitet stemples som sykdom. Dette vil kunne føre til tidsubestemte ”straffer” hvor man sitter til man er frisk. Rettsikkerheten svekkes da man ikke bestemmer straffens lengde. Hadde det ikke vært mer ærlig med lange straffer? Det er noe merkelig med denne delen av debatten etter 22/7. For når FrP foreslo strengere straffer og i FrPs tidligere dager snakket om reelt livsvarig fengsel så ble man latterliggjort. Men nå sier alle at det er det samme hva som skjer så lenge A.B.B aldri slipper ut. For å oppnå dette er psykiatrien en like farbar vei for mange siden man da slipper å diskutere straffenivået i Norge. Man sier at man er syk resten av livet i stedet. Men hvorfor ikke diskutere hva som er passende straff for slike handlinger? Er dette en debatt Ap nå vil ta? Eller er de ubehagelig å innrømme at man har vært naiv i forhold til ondskapen mennesker kan vise?

Som sagt skal man være forsiktig med kritikk av rapporter man ikke har lest (eller får lese). Men en del fagpersoner har jo vært kritiske. Hvis det de sier om rapporten stemmer så er jeg også noe kritisk. Er det for eksempel sinnsykdom å snakke om hellig krig? Norge ble kristnet med sverd og krig. Jihad er hellig krig. Er dette sinnssykdom? Dersom du planlegger terror er det da sinnsykt å tro at man er overvåket? Er ikke det faktisk rasjonelt? Vi ønsket jo vi hadde overvåket han. Mangel på overvåkning er jo noe av det PST er kritisert for, etter at han blinket et par ganger på deres radar. Er det da sinnsykt å tro at han er det? Neppe. Er det sinnsykt at en mann i 20 årene flytter til sin mor og lukker seg inne når han planlegger dette og trenger penger? Det å tro at media har presentert et feil bilde av krigen i Serbia, er det sinnsykt? Da er han ikke den eneste. Et gammelt ordtak sier at sannheten er krigens første offer. Er dette da basert på vrengebilder og sinnsykdom? Neppe. Er rasisme og planlegge folkemord sinnsykdom? Var Hitler, Stalin, Mao, Pol Pott alle strafferettslig utilregnelige? Jeg tror ikke det.

Vi skal også huske at dersom A.B.B ikke er tilregnelig så er ikke formålet å straffe eller få han bort. Formålet er da at han faktisk skal behandles og blir frisk. Hva da om han blir frisk. Sara Svensson ble dømt til psykisk helsevern etter Knutby-drapet i 2004. Nå kan det se ut som hun skal ut. Er samfunnet klar for det dersom dette var A.B.B? Neppe. Jeg mener en tanke man bør vurdere dersom det er slike straffbare handlinger som dette bør retten kunne dømme til en minstetid i institusjon. Da har samfunnet en trygghet om at denne personen ikke kommer ut etter tre år. For dersom han virkelig er syk, men virkelig blir frisk så skal han tilbake til samfunnet. En annen ting er om han hadde taklet dette om han det skulle gå opp for ham.

Hva med terrordebatten nå og kritikk mot manglende overvåkning av høyrekstreme. Dersom A.B.B er syk så er ikke han å anse som terrorist men en syk ensom ulv. Da er kanskje de første terrorister i Norge (i nyere tid) de tre Mikael Davud, Bujak Bujak og David Jakobsen, om de blir dømt. Kan vi leve med det. Jeg har ikke svar men det kan bli noen ubehagelig debatter fremover som setter vår rettsfølelse på prøve. Kanskje må vi også revurdere hva som er sinnsykt og hva som er ondskap. Dessverre har vi for mye av begge deler her i verden.

 

 

 

 

 

 

”Takk skal du faen meg ha.”

Posted on by
Reply

Denne uken nådde forholdet mellom Carl I Hagen og Siv Jensen kokepunktet. Da Carl ikke fikk muligheten til å sitte i Nobelkomiteen kokte det over for partinestoren. Ikke til forkleinelse for Ytterhorn, men jeg forstår Carl I Hagen.

Mange har nå prøvd å stemple ham som en gretten gammel gubbe. Men er han egentlig det? Og hvorfor har han eventuelt blitt det? Jeg har sett og observert mye i partiet både som tillitsvalgt og tidligere rådgiver. Da Carl gikk av så ble jeg imponert over den lojaliteten Carl viste, både Siv, partiledelse og Stortingsgruppe. I saker som jeg er ganske sikker på Carl egentlig var rykende uenig med ledelsen i, så sluttet han lojalt opp om ledelsen. Dette fordi han viste at hans rolle og posisjon kunne medføre utfordringer for en ny leder, dersom han åpent tilkjennega sin mening. Carl vil aldri bli noen hvem som helst. Han bygget paritet noe medlemmene også vet. Hagen satt derfor stille og lojal lenge mens Siv Jensen og Geir Mo ledet og formet partiet.

Men noe skjedde ved John Alvheims triste og for tidlige bortgang. FrP hadde bygget seg opp en enorm troverdighet på eldreomsorg. Alvheims sko syntes vanskelig, om ikke umulig å fylle. FrPs troverdighet på et av de viktigste områdene våre var i fare for å glippe. Derfor takket Carl ja da partiet trengte en ny eldregeneral. Noen ble da kanskje redd for konkurransen? Denne artikkelen fra VG kan gi grunn til ettertanke i så måte (trykk her).

Men denne saken dreier seg for meg ikke bare om Carl I hagens rolle, men hvordan man tar vare på og gir annerkjennelse til de om har gjort en innsats. Ingen absolutt ingen har brukt mer tid på FrP eller gjort mer for enn Carl I Hagen. Han skapte partiet og fikk løftet det til å lukte på 30% tallet på meningsmålinger. Han la grunnlaget for de som i dag sitter på stortinget og gav Siv pangstart på hennes karriere. Fortjener man da ikke noe tilbake? Det er ikke snakk om å forlange, men å burde få. Carl har sett at han til tross for partibyggingen, aldri får muligheten til å bli minister. Hans drøm om å bli stortingspresident ble knust. Valget i Oslo ble helt spesielt etter 22/7 og Fabians stangs utrolig gode håndtering av dette. Frp var i skyggen, og Ordførerdrømmen måtte skrinlegges. Så skal en som har bygget partiet måtte ydmykt be om en siste annerkjennelse før han er helt ute av poltikken? Jeg mener ikke det. Nobelkomiteen er nettopp et sted man kan gi en politikker med lang innsats og stor erfaring en annerkjennelse (ref Jagland). Dette gir et inntrykk av et parti som har en bruk og kast mentalitet når det gjelder mennesker. Enten er du inne og ”helt popp”, elles så er du ikke noe å spare på lenger. Dette er snakk om personalpolitikk. Hvordan skal de som vurderer å satse på politikken og bruke livet sitt på partiet tenke, når man ser at en takk eller anerkjennelse får man ikke. Tvert i mot blir man stemplet som sur, gammelmodig, utgått på dato osv. Er dette partiets holdninger til seniorer som har brukt livet sitt på en jobb og gjort en fantastisk jobb? Er det slik vi vil at arbeidslivet skal behandle de som for eksempel har bygget opp en bedrift. Jeg tror ikke det. Men det er nettopp slik stempling av eldre gammeldagse, grinete utdatert mv, som gjør det vanskelig for eldre i arbeidslivet, og stempling virker.

Jeg skal ikke mene for mye om selve valget til Nobelkomiteen. Jeg kjenner Inger Marie også godt. Det er få politikere jeg har mer respekt for. Problemet er håndteringen av dette. Det er særdeles lite elegant uansett hva man mener. Dette er en situasjon man kunne unngått å sette Carl, Ytterhorn og partiet i. Derfor er saken bare trist.

Vi må huske at Carl timet sin avgang, og hadde en overgang fra å være partiets leder til å overrekke klubba til Siv, som alle ble overasket og imponert over. Han gav henne et parti i god forfatning som var i siget opp og fram. Som en supertanker i fart seig den fremover i god driv. Men etter 5 år etter ligger partiet ikke å snuser på 30% tallet, men på 10 % tallet. Ikke bare på målinger, men Frp bikket ikke 12% tallet på fylkesvalget. Kanskje trenger partiet og mange i partiet en syndebukk. Noe lederalternativ finnes ikke i dag. Så da er kanskje dette anledningen til å si at nederlaget er Carl I Hagen sin feil? Men to klønete uttalelser får ikke et parti fra 30 til 10 %. Nedgangen startet før det. Det blir derfor litt komisk når noen sier at nesa til Carl ikke er det den engang var. For det er ikke Carl I Hagen sin nese som har fått partiet til å gå fra 30 til nesten 10%. Valgresultatet må Siv, Geir og øvrige ledelse ta stort ansvar for. De er deres neser som har styrt partiet. Eller er det ikke de som har styrt? Kanskje noen trenger en ”nose job”? I såfall hvem? Kanskje blir man litt gretten når man ser at det man har bygget opp står i fare for å bli ødelagt? Jeg mener ikke mye, men bare spør?