The Dictator

La meg med en gang erklære min støtte til Admiral General Hafez Aladeen. Han styrer sitt folk som en diktator skal. Inspirert av despoter som Gaddafi, Saddam Husein, og andre kjente diktatorer, viser han diktatorens sanne ansikt, både med og uten skjegg. Filmen dedikeres sågar til den avdøde diktator Kim Jong-il. Man får tårer i øynene av slikt. Tårer på grunn av latter.

Dette er en film man bør se for å få verdens alvor litt på avstand og la latteren runge. Latteren satt løst i salen da vi så The Dictator på Kino city i Drammen. Sacha Baron Cohen har klart å skape enda en fantastisk artig figur i Admiral General Hafez Aladeen. Aladeen mangler totalt forståelse for at mennesker vil være frie. Han mener de trives med å være undertrykket. Som andre diktatorer liker han ikke å tape diskusjoner så her er det enten å la han vinne ellers får han deg til å forsvinne.

I filmen er han til tider ekstremt vulgær. Men i tillegg er det mer enn en brukerdose både av sarkasme og ironi. Her har filmen faktisk også et seriøst tilsnitt i all sin galskap. Jeg tenker på når Admiral General Hafez Aladeen forklarer amerikanerne at de kanskje ville like diktatorer foran demokrati og viser til de enorme skjevheter i det amerikanske samfunn. Men ellers spøker Cohen med alle fordommer man kan kommer over. Her er det full likebehandling, alle får gjennomgå. Hans kvinnesyn er klassisk og han gyser av tanken på at kvinner skal får rettigheter og til og med kunne kjøre bil. Men stil har han. Med sine undersåtters arbeid og olje lever han fett og med fete biler og vakre kvinner. Livgarden er inspirert av hans ”bror” Gaddafi. Han føler imidlertid at det er tøffe tider for diktatorer rundt i verden. Admiral General Hafez Aladeen føler seg ikke rent lite ensom og stigmatisert stakkars. Diktatorer har også følelser selv om de har onde følelser.

Filmen viser også at de som vil kaste diktatorer ofte ikke har bedre hensikter enn den som er diktatorer. Mot slutten  av filmen ser vi imidlertid at han får smaken på ”demokrati” ala Aladeen. Dette ligner på en blanding av Saddams demokrati og russisk demokrati. Stemmene sikres på sedvanlige måte gjennom ”frie valg”.

Jeg elsker filmen og gir den 6 henrettelser. Dersom noen skulle finne på å invitere vogtene på karneval eller maskerade vil jeg garantert komme som Dictator for å hylle Admiral General Hafez Aladeen ;-)

Har begynt å jobbe med skjegget men har litt igjen før jeg når Admiral General Hafez Aladeen sin standard. Alle diktatorer med respekt for seg selv og ikke folket må ha skjegget på plass.

Et farlig engasjement

Det høres kanskje veldig feil ut, men for mye engasjement, kan fort bli for mye møllers tran. Det jeg tenker på er Inga Marte Thorkildsens innblanding i det hun mente var en incestsak. Jeg har mange ganger kritisert Inga Marte, men jeg har aldri vært i tvil om hennes ekte engasjement for barn og unge. Det kan ingen ta fra henne. Men dømmekraften synes å ha vært fraværende.

Det er flere ting i denne saken, som til tross for at det nok ligger et godt engasjement i bunnen, gjør den skummelt farlig. Det ene er grunnloven og det formelle. Man skal ikke som lovgiver blande seg opp i saker som angår den dømmende makt eller politiet. Det bryter med maktfordelingen og rettstaten. Vil vi at folkevalgte i vårt øverste lovgivende organ skal blande seg inn i hvem som bør etterforskes eller ikke etterforskes? Slikt skjer bare i diktaturer hvor det ikke finnes et snev av en rettstat. Derfor kan ikke dette bagatelliserer eller godtas. Man rører med vår alles rettsikkerhet. Hvordan ville du følt det dersom du fikk vite at en stortingsrepresentant og nåværende statsråd hadde ringt politiet for å få deg etterforsket? En maktperson som kan påvirke? Ingen ville likt det og bare tanken får det til å gå frysninger nedover ryggen.

Et annet og alvorlig forhold er at denne saken hun skal ha fått vite om gjennom sin mor (om noen har brutt taushetsplikt er kanskje uvisst) ikke er en incestsak som det hevdes, men en bitter skilsmissesak. Jeg skal ta forbehold fordi jeg ikke kjenner saken (og ikke burde kjenne saken) inngående, men saken er alt avgjort ved retten og faren ble aldri domfelt. Barnets utfordringer skal ha kommet som følge av en bitter skilsmissestrid. Dessverre ser man at beskyldninger om overgrep mot barn ofte blir brukt i slike saker. Det er derfor vi har et politi som skal etterforske både det som taler mot og for en mistenkt. De skal se hele saken. Det gjorde ikke Inga Marte og det har hun ikke mulighet eller myndighet til. Da kan vi igjen spørre; vil du at en stortingerepresentant og nå statsråd vil blande seg inn i en bitter skilsmisse du sitter midt oppi? Hvordan ville du følt det dersom du var uskyldig anklaget for dette, og en politiker legger press for å fortsette å etterforske deg? Neste gang kan det faktisk gjelde deg. Derfor er dette så totalt uakseptabelt. Har Inga Marte tenkt på det?

Til slutt så er det igjen dårlig dømmekraft, å fortsette å dra ut denne saken og forsvare seg i sosiale medier. Underveis i en twitterdebatt gir Thorkildsen detaljer om saken og om diagnosen barnet har fått. Hvordan vil dette barnet føle det når det blir gammelt nok og får vite hva som har skjedd og at en stortingerepresentant har twitret om de problemer og diagnoser du hadde fordi foreldrene var i en bitter strid? Hvordan vil det påvirke barnet i ungdomstiden? Uansett ville nok de fleste barn føle et ubehag ved dette. Har Barneministeren tenkt på dette?

Skal Inga Marte gjøre noe for alle barn, har hun nå mulighet i regjering. Hun kan bidra til mer politi og bedre barnevern, samt en godt rustet domstol. Dette ville gjøre slike tabber som hun har gjort unødig. Makten og muligheten ligger hos henne selv nå. Har hun dømmekraft til å bruke engasjementet riktig nå?

 

 

Drømmeland er det beste stedet når håpløshet når deg.

Vi lever i et samfunn som er mørkt, og det viktige med livet fortrenges. Alt skal være så overfladisk, klærne skal sitte som skudd på kroppen, tennene skal være hvitere en papiret vi skriver på, håret skal være kjøpt fra fattig hinduer. Så lenge vi selv er lykkelige. Overfladiske lykkelige.  Det viktige med livet fortrenges. Sånt blir det mange løse kanoner av . Jeg kjenner noen av dem, de er så opptatt av det overflatiske, at de risikerer hele livet pga det. De tror at de har kontroll, men de har i grunnen ikke det. De går fra det trygge, til det ukjente. De vet ikke hva de gjør. Som regel er det de hyggeligste. Det er de som er skumlest.

Livet handler ikke om å ta på seg en maske om morgen, for å skjule hvem du egentlig er. Det handler om å være seg selv. Man kan aldri være mere en seg selv.  Hvorfor kan man ikke bare være seg selv, og være stolt av det? Drømmene dine blir ikke knust om det er du som er hovedpersonen i ditt eget liv, du skaper din egen lykke. Jeg tror den aldri kan bli bedre en det du gjør, fordi at det er deg.  Tenk hvor katastrofalt det er å ikke spille hovedrollen i sitt eget eventyr. For meg hadde det vært katastrofalt. Jeg nekter å være en del av det.

For meg handler det om å velge mennesker som trives i mitt selskap, mennesker med respekt for at andre er forskjellige. Jeg styrer unna visse folk, jeg må ta ansvar selv for å ikke komme på deres nivå.  Noen har den egenskapen at de stikker deg litt i hjertet hver gang du møter de. Kanskje føler du får å rette mer på håret, ha på deg annerledes klær, snakker annerledes. Si nei, det er ditt ansvar å si nei. Det er så mange andre mennesker å omgås, så ikke bry deg om disse. Det er jo ikke logisk.  Ikke la noen stjele din energi, den skal brukes på mennesker som løfter deg opp, og inspirerer deg.

Man har bare seg selv når alt kommer til alt. Noen ganger er bunnen det eneste man kan nå, det finns ingen vei lenger ned, da fines det bare en vei, og den går oppover. Det er da man rister av seg alt det vonde, og fortsetter å klatre, brøle som en løve. Selvsikkerheten vil etter hvert komme, fordi du finner den i deg selv. Innse at slike perioder kommer hele livet, men man kan takle slike håpløsheter. Det er hva man kaller solsiden og skyggesiden. Man står bedre likevel bedre rustet, for livets skygge side vil alltid besøke både deg og meg…

Følelser er noe crap!

Bilde fra Ilustrert vitenskap

Hater følelser, sitter som svette dråper på meg. Frarøver alt. Sinne, håpløshet, anger, glede, ydmykhet. Jeg er ikke en person som noen gang klarer å beherske meg, og å vise likegyldighet. Jeg er nok den alltid som sitter fast i det mønstret, at alle alltid vet hvor jeg er følelsemessig.  Kunne jeg for engangs skyld lære meg overflatiskhetens nådegave. Har noen det vondt, ikke bry seg og gå videre, late som de ikke eksisterer. Kjøp meg en Volvo XC90 og cruise rundt med musikk på full guffe. Ikke hjelp naboen over gata, blir hun påkjørt med rullatoren, drit i det, det er hennes feil for at hun går så sakte. Bli hjemme da megge.

Foreldre som går fra hverandre. Jaja pytt pytt.  Kjærlighet varer aldri lenge, la oss for all del nyte det mens man kan. Alltid noen yngre og bedre som venter bak neste hjørne (nå snakker jeg ikke om mitt ekteskap altså!).

Jeg må lære meg å leve med alle disse følelsene som velter opp i meg som alle regnbuens farger. Jeg trodde at jeg skulle klare det, jeg tar feil. Jeg klarer ikke det. Jeg må hjelpe den gamle dama over gata, jeg kan ikke bare kjøre videre. Jeg blir lei meg når folk går fra hverandre. Jeg er nok et sånt håpløst tilfelle som alltid kommer til å sitte der med en klump i halsen.

Så har jeg tro på at noen ganger så kommer regnbuen med glade nyheter også, for etter regnbuen følger som regel solen, da håper jeg at den skinner på meg også og at det er en skatt i enden av regnbuen.

”Jævla Jøde!”

Dessverre er dette et utrykk vi hører stadig oftere i dagens Norge. Jeg lurer på hvor raskt dette innlegget hadde vært på VG.no om jeg hadde skrevet ”Jævla Muslim”, selv om det var for å illustrere rasistiske utrykk vi ikke ønsker.

Dessverre blir Jøde stadig oftere brukt som skjellsord. Ordet bruks til og med alene som skjellsord mot andre. Har noen hørt andre bare bruke ordet muslim som en fornærmelse i seg selv? Det er sjeldent og jeg har ikke hørt det. Det viser at jøder igjen har blitt en legitim gruppe å mobbe. Ser vi forside på forside om denne rasismen? Kanskje er det på tide å bekjempe den økende antisemittismen i Norge snart?

Mye tyder på at rasisme mot muslimer eller islam eller hudfarge, slås hardere og raskere ned på, enn uttrykket jøde som skjellsord. Sjekk bare nettsider rundt om kring og se (se for eksempel bare hva ordet mokkamann førte til). Hva kan grunnen til dette være? Er det at mediene ikke setter fokus på det? Er det i så fall på grunn av deres politiske slagside mot SV og Ap (og deres palestinasyn)? Er det ungdommens historieløshet? Holocaust og 2. Verdenskrig er jo forduftet fra grunnskolen, selv om mange heldig vis lærer om det likevel.

Kanskje er forklaringen at Norge kanskje er det mest PLO, HAMAS og palestinavennlige og mest anti-israelske land i vesten. Norske mediers ensidige dekning av konflikten i Palestina, med Røds Gilbert (som forsvarte 9/11 terroren) og co, som et av talerørene. Israel fremstilles alltid i mediene som den store stygge ulven. Vi hører ikke om HAMAS sine raketter mot Israel, men når Israel svarer er det hovedoppslag. Vi hører om Israelske brudd på krigens folkerett, men ikke palestinerens brudd ved å bruke kvinner og barn som skjold. Vi hører ikke om Pallywood hvor palestinere ”faker” krig og død. Nei Israel og jødene har eneansvar, i følge de rådene stemmer i Norge.

Poenget er at media har et ansvar for de ensidig fremstillinger og de innrykk de skaper, men også norsk politikk har et ansvar for å balansere inntrykket. Her har SV og store deler av Ap bidratt til det motsatte. Paradokset er at Ap tidligere var en av de fremste støttespillere for Israel. I dag er det vel bare KrF og FrP igjen.

Men det er ikke bare jøder det nå går utover. Faktisk brukes nå også polakk som skjellsord, for å snakke nedsettende om andre. Dette også basert på en stereotyp fremstilling av polakker som jordbær plukkere og de som gjør ”drittjobber” for oss feite nordmenn. Vi disser altså folk som gjør en innsats og jobber. Kanskje bør vi vurdere å jobbe mer selv i stedet, ellers er vår rikdom raskt over.

Dette er skremmende og faktisk rasisme i sin opprinnelige og rene form. I det man bruker Jøde eller polakk (eller andre nasjoner/grupper) som skjellsord, har man definert disse som mindreverdige. Slik rasisme la grunnlaget for utryddelse av 6 millioner jøder, cirka 400 000 sigøynere og 250 000 funksjonshemmede og homofile. Så bør vi da bruke slike betegnelser som skjellsord? Tenker ungdommen og andre over dette?

Vi ser hvordan alle i Norge har reagert på terroren i sommer, og sårene vil være der lenge. Bør man ikke da tenke over hvor lenge sårene etter en systematisk utryddelse av 6 millioner menn, kvinner og barn sitter?

Vi skal diskutere Palestina saken og krigføring, vi skal diskutere utfordringer med fundamentalistiske islamister, vi skal diskutere innvandring og integrering. Derfra, til å buke en folkegruppe, nasjon, religion som skjellsord bør veien være lang. Dessverre er veien kort i dag. Det har vi alle et ansvar for å stoppe. Det er mobbing og rasisme både å bruke muslim, jøde og polakk mv som skjellsord. Kanskje bør vi tørre ta tak i den økende antisemittismen i Norge snar i tillegg til ”nyrasisme” og rasisme mot muslimer.

Jeg er kanskje naiv, men har fortsatt tro at kunnskap om 2. Verdenskrig og holocaust vil bremse antisemittismen. Ungdommen nå er neppe verre en før, men gir vi ikke kunnskap, kan vi ikke forvente refleksjon over bruken slike skjellsord tilbake.

Vogtpleie

image

I dag tok vogtene seg en tur på velværeavdelingen på drammens badet. Her koset vi oss med boblebad div badstuer mv. Deilige og rolige omgivelser. Fikk trent litt først og lest mye i Gunn Imsen, elevens verden etterpå.

Men for almuen som var i bassengene nede var det fullt. Det var faktisk så mange på badet at de måtte slippe inn i puljer.

Deilig oppladning til ny uke.