Det høres kanskje veldig feil ut, men for mye engasjement, kan fort bli for mye møllers tran. Det jeg tenker på er Inga Marte Thorkildsens innblanding i det hun mente var en incestsak. Jeg har mange ganger kritisert Inga Marte, men jeg har aldri vært i tvil om hennes ekte engasjement for barn og unge. Det kan ingen ta fra henne. Men dømmekraften synes å ha vært fraværende.

Det er flere ting i denne saken, som til tross for at det nok ligger et godt engasjement i bunnen, gjør den skummelt farlig. Det ene er grunnloven og det formelle. Man skal ikke som lovgiver blande seg opp i saker som angår den dømmende makt eller politiet. Det bryter med maktfordelingen og rettstaten. Vil vi at folkevalgte i vårt øverste lovgivende organ skal blande seg inn i hvem som bør etterforskes eller ikke etterforskes? Slikt skjer bare i diktaturer hvor det ikke finnes et snev av en rettstat. Derfor kan ikke dette bagatelliserer eller godtas. Man rører med vår alles rettsikkerhet. Hvordan ville du følt det dersom du fikk vite at en stortingsrepresentant og nåværende statsråd hadde ringt politiet for å få deg etterforsket? En maktperson som kan påvirke? Ingen ville likt det og bare tanken får det til å gå frysninger nedover ryggen.

Et annet og alvorlig forhold er at denne saken hun skal ha fått vite om gjennom sin mor (om noen har brutt taushetsplikt er kanskje uvisst) ikke er en incestsak som det hevdes, men en bitter skilsmissesak. Jeg skal ta forbehold fordi jeg ikke kjenner saken (og ikke burde kjenne saken) inngående, men saken er alt avgjort ved retten og faren ble aldri domfelt. Barnets utfordringer skal ha kommet som følge av en bitter skilsmissestrid. Dessverre ser man at beskyldninger om overgrep mot barn ofte blir brukt i slike saker. Det er derfor vi har et politi som skal etterforske både det som taler mot og for en mistenkt. De skal se hele saken. Det gjorde ikke Inga Marte og det har hun ikke mulighet eller myndighet til. Da kan vi igjen spørre; vil du at en stortingerepresentant og nå statsråd vil blande seg inn i en bitter skilsmisse du sitter midt oppi? Hvordan ville du følt det dersom du var uskyldig anklaget for dette, og en politiker legger press for å fortsette å etterforske deg? Neste gang kan det faktisk gjelde deg. Derfor er dette så totalt uakseptabelt. Har Inga Marte tenkt på det?

Til slutt så er det igjen dårlig dømmekraft, å fortsette å dra ut denne saken og forsvare seg i sosiale medier. Underveis i en twitterdebatt gir Thorkildsen detaljer om saken og om diagnosen barnet har fått. Hvordan vil dette barnet føle det når det blir gammelt nok og får vite hva som har skjedd og at en stortingerepresentant har twitret om de problemer og diagnoser du hadde fordi foreldrene var i en bitter strid? Hvordan vil det påvirke barnet i ungdomstiden? Uansett ville nok de fleste barn føle et ubehag ved dette. Har Barneministeren tenkt på dette?

Skal Inga Marte gjøre noe for alle barn, har hun nå mulighet i regjering. Hun kan bidra til mer politi og bedre barnevern, samt en godt rustet domstol. Dette ville gjøre slike tabber som hun har gjort unødig. Makten og muligheten ligger hos henne selv nå. Har hun dømmekraft til å bruke engasjementet riktig nå?