Norske bønder er på krigsstien som aldri før. De viser til at Jens har lagt det store egget og flere maner nå Senterpartiet (SP) til å bryte ut av regjeringen. Hittil synes det likevel som om Sp er bondefanget i det rød-grønne prosjektet til Jens.

La meg med en gang si at jeg ikke er tilhenger av den ordningen man i dag har i Norge, når det gjelder landbruk. Den norske ordningen er kanskje det nærmeste man kommer tanken om den korporative stat som Benito Mussolini sto for, en fyr jeg har liten sans for. Jeg er tilhenger av den frie initiativrike bonden som vil produsere, og ikke byråkratbonden som snart bruker like mye tid på papirer for å få alt av subsidier og avskrivninger som må til. Mitt syn har ikke noe med om jeg liker bønder eller ikke å gjøre. Jeg har mange venner med traktor, en far som er agronom, har småbruk og har hele livet jobbet i landbruket (selv er jeg Cand Jur ).

Uavhengig av om man er enig i landbrukspolitikken eller ikke, så kan man nok si at regjeringen har bedt om dette selv. Slik blir det når man ikke holder det man lover, og heller prøver å bondefange noen. Det er ingen tvil om at regjerningen selv i landbruksmeldingen skrudde forventingene skyhøyt opp. Når man ikke levere det man lover så blir folk forbannet. På det punket har jeg faktisk forståelse for bøndene. Regjeringens metode med å love noe i en uforpliktende melding eller plan, og ikke levere ser vi ikke bare innen landbruk, men på mange områder. Vi ser det i forhold til nasjonal transportplan, klimameldinger, kommuneproposisjoner, hurtigtogutredning, helsereformer og meldinger, meldinger og reformer i utdanning osv. Gang på gang ser vi at man soler seg i glansen av alt man sier man skal gjøre, så lenge det er uforpliktende ord. Med en gang det kommer til handling, detter man ned til jorden som et kuskinn.

Det bøndene har sett er det som skjer overalt under denne regjerningen. Det er langt mellom ord og handling, og det føles med rette urettferdig. Det er dog slik at norske bønder i stor grad har satt seg selv i denne situasjonen. De gjør seg stadig mer avhengig av staten og for mange blir det mer et dyrt arbeidsmarkedstiltak en jobb. Ja de jobber men jobber for staten og for statens regning. Jeg vet om mange dyktige arbeidsomme og driftige bønder som ville klart seg langt bedre dersom de slapp reguleringer og monopoler. Mange ville kunne drive med mindre subsidier. Nå sier jeg ikke at vi bør legge om over natten men vi må begynne å tenke nytt om landbruk. Det tror jeg både bonden og samfunnet har godt av. Nå må jo bonden stå med FK Capsen i hånden hos staten. Er det ikke bedre å være fri!

Kanskje er det flere velgere som føler bondeanger når de tenker på hva de stemte?

Her kan du lese hva FrP mener om landbruk http://www.frp.no/Landbruk.d25-TgZfM1j.ips og http://www.frp.no/-+B%C3%B8ndene+m%C3%A5+frigj%C3%B8re+seg.d25-TMJrQ4k.ips

Har du ideer og synspunkter så ta også kontakt med vår politiske talsmann Torgeir Trældal eller FrPs programkomite som skal meisle ut ny poltikk. Her kan du påvirke! http://www.frp.no/no/Spesialsider/